Min venn

friends1

I dag vil jeg fortelle om min venn Oda.

Vi ble kjent gjennom jobben, og jeg vil nå kalle Oda mer en venn enn en kollega.

Oda er tøff, rett frem, arbeidsom, morsom, snill og god. Vi er nok ulike på mange måter, men vi beundrer hverandre og har funnet vår «greie».  På jobb utfyller vi hverandre og i festlige lag er vi samkjørte. Vi legger oss ikke først, og med rødvin i glasset løser vi en god del verdensproblemer.

Oda har fått kreft. Kreft? 31 år og hjemme med nyfødt baby? Nei, det kan ikke stemme, tenke jeg da jeg fikk høre om det. Alle på kontoret var i sjokk. Oda, kreft? Hun som aldri er syk, og som jobbet ut nesten hele svangerskapet med nr.2.

Vi var sammen kvelden etter hun fikk diagnosen, og maken til kvinnfolk skal du lete lenge etter. Vi pratet, drakk, spiste, gråt litt, og danset til sanger fra tidlig 2000-tallet.

Etter den kvelden vet jeg at sykdommen til Oda ikke har en sjanse. Den kan like så godt pakke snippesken nå og stikke med halen mellom beina. For Oda skal bli frisk. Når hun avslutter cellegiftbehandlingen i juli, så er hun ferdig med det tullet.

Alle burde ha en Oda i livet sitt, det setter ting i perspektiv.

beleve-cartoon-friend-friendship-love-Favim.com-270575

Oda har en blogg, om du vil lese mer om hennes hverdag som småbarnsmor med kreft.

Hekseklumper og hverdagsliv

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s